Tema i De hellige fortellinger

Nå har jeg jobbet litt over et år med Gudsrikeleiken og jeg må si at det ikke har blitt mindre spennende. Jeg har fått lov til å bruke GRL til alt fra 3-åringer i en «pysjamasfest» på Austrheim til konfirmanter på Radøy og alt inn i mellom.  Vi har brukt GRL til å henge i hopp hele trosopplæringsplanen. Det har jeg lyst til å dele mer om en annen gang. Min første blogg-innlegg må handle om noe annet: tema i de hellige fortellinger. Temaet som kommer igjen og igjen er Guds nærvær i blant Guds folk. En slags «titt-deg» leken hvor Gud kommer med sitt nærvær, igjen og igjen, og vi blir bedre kjent med Ham. I skapelsen oppdager vi hva vi kan forstå av Giveren ved å studere gavene. Etterpå  kommer Gud nær Noah, Abraham og Moses. Så nær at de hører hva Gud vil de skal gjøre. Hans nærhet i ild og røk, i stillhet og ved hans veldige røst. Mektige saker!

Et annet tema som jeg har lyst å nevne er «frihet». Guds folk var blitt slaver i Egypt men Gud ledet dem, gjennom vannet, ut i frihet «og de danset av bare glede. Nå da menneske er frie kan de gå hvor de vil, og gjøre hva de vil. Hva skal de gjøre nå og hvor skal de dra?» Noen ville til og med dra tilbake til Egypt. I «Bli kjent med Jesus på en ny måte» forklarer Jesus disse gamle hendelser til Emausvandrere. «Husker dere hvordan vi var fanget i Egypt og ble ført ut av Moses, gjennom vannet ut i frihet? Husker dere hvordan vi var fanget i vår frihet i ørkenen og Gud ga Moses de 10 bud for å lede oss? Husker dere hvordan vi var fanget i eksil og profetene talte om et barn som ville være leder for oss, og at én ville komme og lide og dø slik at vi virkelig kunne leve?»

Jeg tror vi har behov for å koble sammen der hvor Guds folk er, med loven for å rettlede dem og én som kom og som måtte lide  og dø slik at vi virkelig kan leve? »

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig friJohannes 8:34-36


Det var opplagt at dei 10 beste levereglene ikke kunne gjøre Guds folk virkelig fri. Med loven ble Guds folk ført ut av landet igjen, i eksil. I fortellingen «Bortført og hjemvend» savner jeg delen om hvorfor Guds folk ble ført bort og at de denne gangen ikke var «fanget i deres frihet» men «fanget i deres synd». Dette er et tema som vi ikke kan gå forbi om  vi ønsker å formidle hvorfor Jesus måtte «komme og lide og dø slik at vi virkelig kan leve»…

Høres dette fornuftig ut? Gjerne tilbakemeldinger!

Wilco

Forfatter Wilco

Wilco Vogelaar har en Bachelor i Sosial Pedagogik og jobber som Menighetspedagog på Radøy. Wilco gikk på kurs i 2014 og har siden brukt Gudsrikeleiken blant barn og ungdom. Manger kirken på Radøy har et eget Gudsrikeleikenrom. Wilco er gift og har 4 barn.

Flere innlegg av Wilco

Bli med i diskusjonen 2 Kommentar

  • Rune Øystese sier:

    Spennende Wilco!
    Det var vel ikke syndens begrensninger som er tydeliggjort i Bortført og Hjemvendt, men at Guds folk var begrenset av synet på hvordan en kunne tjene Gud. Det var bare i Tempelet de kunne gjøre det. I denne fortellingen blir bortførelsen også en frigjøringsprosess fordi de oppdaget at de kunne tilbe og tjene Gud utenfor Jerusalem. De gjenoppdaget det Abraham oppdaget i fortellingen om Den store Familien. Gud er overalt, og kan møte oss overalt.

  • Wilco Wilco sier:

    Ja! Så bra! Tema er Guds nærvær, ikke bare i Jerusalem men også i det fjerne.
    På konfirmasjonsundervisning hadde jeg fortalt skapelses historie, fortellingen om Abraham og den store familien, om Guds folk som var blitt slaver i Egypt og ble ført, gjennom vannet ut i frihet. Og om Guds folk som fikk loven til å rettlede dem. Jeg hadde ikke planlagt flere «ørken-fortellinger» men «Den verdifulle perlen» og «Påskets ansikter» og «Å bli kjent med Jesus på en ny måte». Så da jeg kom med en «lignelsesesken» lurte konfirmantene på hvor sandsekken var og jeg forklarte dem at jeg hadde noe andre fortellinger til de, utbrøt en konfirmant: «Ja men vi må jo vite hvordan det går videre med Guds folk!»

    Ja, hvordan gikk den fortellingen videre? Nå hadde Guds folk fått loven… var dette slutten på fortellingen om Guds folk? Greit, de fikk «Tabernaklet» og senere, når de kom i det lovede landet, fikk de bygge templet, og der var Gud. Men jeg følte at dette var ikke tilfredsstillende. Og så kom vi til fortellingen om Emaus-vandrere… Jesus selv forklarer skriftene ved disse gamle ørken-fortellingen: «Husker dere hvordan vi var fanget i Egypt og ble ført ut av Moses, gjennom vannet mot vår frihet? Husker dere hvordan vi var fanget i vår frihet i ørkenen og Gud ga Moses de 10 bud for å lede oss? Husker du hvordan vi va fanget i eksil og profetene talte om et barn som ville være leder for oss, og at én ville komme og lide og dø slik at vi virkelig kunne leve?»

    Guds folk hadde vert slaver gang på gang: først i Egypt, så i ørkenen hvor de var «fanget i vår frihet» og så, til slutt fanget i eksil (og jeg vil gjerne si «fanget i vår synd») fordi loven kan ikke sette oss fri men «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt… Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er.» (Rom 7, 12 og 13) «En måtte komme og lide og dø slik at vi virkelig kan leve!»

    Jeg tror at ved én enkel setning vi kan lenke sammen fortellingen om når folket fikk loven til det Jesus sier til Emmaus-vandrere i fortellingen om «Bortført og hjemvend». Som konfirmanten sa: «Vi må jo vite hvordan det gikk videre med Guds folk!» Ja, hvordan gikk det videre? Ikke så bra fordi de ble slaver igjen, i Babel. Men profetene talte om «en som skulle lide og dø» og om Guds Ånd som skulle «øse ut over alle mennesker», om Gud som «skriver loven, ikke på tavler av stein men i menneskets hjerte» (og da er vi kommet til Pinse-fortellingen).

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.